HAR JEG CØLIAKI? HVA GJØR JEG? TESTER

Ved mistanke om du har cøliaki, er det ingen grunn til å la være å sjekke det ut. Ikke er det vanskelig, og ikke er det tidkrevende. Det vil si når det gjelder den aller første testen, som raskt kan fortelle om du ikke har cøliaki, og dermed ikke behøver å gå videre.

Hva er så gangen?

Det anbefales ikke å teste seg selv ved å kutte ut gluten. Det er det flere grunner til:

• For det første er det ikke sikkert at du har cøliaki, og da er det ingen grunn til å kutte ut matvarer som inneholder gluten. 

• For det andre vil du neppe få legen din til å henvise deg til ernæringsfysiolog når du ikke har en diagnose ”med to streker under svaret” – en ernæringsfysiolog kan risikere å gi feilaktige råd dersom han/hun gir råd bygget på gal diagnostikk.

• Informasjon i forhold til kosthold er essensielt slik at du får i deg viktige og riktige næringsstoffer, samt holder deg unna all gluteninnholdig mat. 

• For det tredje vil du ikke ha krav på stønad til fordyrende kosthold fra staten. For tiden er denne stønaden på drøyt 1.800 i måneden. Dette er et sjenerøst tilskudd, men glutenfri mat er også langt dyrere både i butikk og på restaurant. Samtidig er det en del ekstra kjøkkenutstyr en familie bør/må handle inn. Dette kommer jeg tilbake til senere.

Altså, du har mistanke om cøliaki. Du kan enten kjøpe en selvtest på apoteket. Disse må ofte bestilles inn til deg, da ikke alle apotek har disse liggende. De koster 179 kr på Boots apotek. Testen er svært nøyaktig, men det beste er uansett å gå til fastlegen. Er selvtesten negativ, er det nok tvilsomt at du har cøliaki, er den positiv bør du gå til lege for å ta videre tester.

De første blodprøvene viser hvorvidt du har antistoffer mot vevstransglutaminase (anti-tTG), kalt anti-transglutaminase, samt hvorvidt du har genene; HLA-DQ2 – DQ8, som mer enn 95 % av alle cøliakiere har. En høy andel av befolkningen har disse genene uten å ha cøliaki, men har du dem ikke, er det svært liten sannsynlighet for at du har cøliaki. Test av anti-tTG vil derfor være viktig sammen med gentesten.

Blodprøver på jerninnhold vil ofte være gode indikasjoner på cøliaki, siden jernnivået ofte er lavt hos cøliakiere som ikke er på glutenfri diett.

Dersom blodprøvene viser tegn på cøliaki, er neste og siste skritt en biopsi. Ofte tar det tid før du får time på sykehus, men det avhenger også av hvor dårlig du er på tidspunktet du blir henvist til biopsi.

Ved biopsi blir du som regel underlagt full narkose slik at du skal slippe ubehaget når slangen føres gjennom svelg og mavesekk til tynntarmen. Her tas det bilde og celleprøver. Som regel vil bildet av tynntarmveggen vise en ”glatt” overflate – en indikasjon på at tarmtottene har trukket seg tilbake. Det er imidlertid ikke alltid synlig på bildet, og ingen sikker diagnostistikk i seg selv. Celleprøvene gir det endelige svaret på hvorvidt du har cøliaki eller ei.