Hva er så gangen?
Det anbefales ikke å teste seg selv ved å kutte ut gluten.
Det er det flere grunner til:
- For det første er det ikke sikkert at du har cøliaki, og da er det ingen grunn til å kutte ut matvarer som inneholder gluten.
- For det andre vil du neppe få legen din til å henvise deg til ernæringsfysiolog når du ikke har en diagnose ”med to streker under svaret” – en ernæringsfysiolog kan risikere å gi feilaktige råd dersom han/hun gir råd bygget på gal diagnostikk.
- Informasjon i forhold til kosthold er essensielt slik at du får i deg viktige og riktige næringsstoffer, samt holder deg unna all gluteninnholdig mat.
- For det tredje vil du ikke ha krav på stønad til fordyrende kosthold fra staten. For tiden er denne stønaden på drøyt 1.800 i måneden. Dette er et sjenerøst tilskudd, men glutenfri mat er også langt dyrere både i butikk og på restaurant. Samtidig er det en del ekstra kjøkkenutstyr en familie bør/må handle inn. Dette kommer jeg tilbake til senere.
Altså, du har mistanke om cøliaki. Du kan enten kjøpe en
selvtest på apoteket. Disse må ofte bestilles inn til deg, da ikke alle apotek
har disse liggende. De koster 179 kr på Boots apotek. Testen er svært nøyaktig,
men det beste er uansett å gå til fastlegen. Er selvtesten negativ, er det nok
tvilsomt at du har cøliaki, er den positiv bør du gå til lege for å ta videre
tester.
De første blodprøvene viser hvorvidt du har antistoffer mot
vevstransglutaminase (anti-tTG), kalt anti-transglutaminase, samt hvorvidt du
har genene; HLA-DQ2 – DQ8, som mer enn 95 % av alle cøliakiere har. En høy
andel av befolkningen har disse genene uten å ha cøliaki, men har du dem ikke, er det svært liten
sannsynlighet for at du har cøliaki. Test av anti-tTG vil derfor være viktig
sammen med gentesten.
Blodprøver på jerninnhold vil ofte være gode indikasjoner på
cøliaki, siden jernnivået ofte er lavt hos cøliakiere som ikke er på glutenfri
diett.
Dersom blodprøvene viser tegn på cøliaki, er neste og siste
skritt en biopsi. Ofte tar det tid før du får time på sykehus, men det avhenger
også av hvor dårlig du er på tidspunktet du blir henvist til biopsi.
Ved biopsi blir du som regel underlagt full narkose slik at
du skal slippe ubehaget når slangen føres gjennom svelg og mavesekk til
tynntarmen. Her tas det bilde og celleprøver. Som regel vil bildet av
tynntarmveggen vise en ”glatt” overflate – en indikasjon på at tarmtottene har
trukket seg tilbake. Det er imidlertid ikke alltid synlig på bildet, og ingen
sikker diagnostistikk i seg selv. Celleprøvene gir det endelige svaret på
hvorvidt du har cøliaki eller ei.